torsdag 27. januar 2011

Det vidunderlige


Nora: Nei, sier jeg. Jeg mottar ingenting av fremmede.
Helmer: Nora, - kan jeg aldri bli mer enn en fremmed for deg?
Nora (tar sin vadsekk): Akk, Torvald, da måtte det vidunderligste skje.
Helmer: Nevn meg dette vidunderligste!
Nora: Da måtte både du og jeg forvandle oss således at -. Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig.
Helmer: Men jeg vil tro på det. Nevn det! Forvandle oss således at -?
Nora: At samliv mellom oss to kunne bli et ekteskap. Farvel. (hun går ut gjennom forstuen).
Helmer (synker med på en stol ved døren og slår hendene for ansiktet). Nora! Nora! (ser seg om og reiser seg.) Tomt. Hun er ikke her mer. (et håp skyter opp i ham) Det vidunderligste -?!
(nedefra høres drønnet av en port som slås i lås.)

Utdraget er hentet fra siste scene i tredje akt av Et dukkehjem. Nora har kommet til den erkjennelse at hun må forlate Torvald - i håp om å bli mer enn en dukkekvinne. Hun har innsett at Torvald ikke er den hun trodde han var - hun er ikke den hun trodde hun var selv heller. Nora er derfor villig til å snu livet på hodet for å bli et menneske.

Torvald er villig til å fortsette samlivet med Nora - først for å holde fasaden, men når han har fått forsikring fra Nils Krogstad om at Noras lovbrudd ikke vil bli kjent for allmennheten, mener han hjemmet atter en gang kan fylles med lykke og lystighet. Han bryr seg ikke om at han har kalt Nora for en hyklerske, en løgnerske og forbryterske - en lettsindig kvinne som har ødelagt ham. Straks Torvald ser at fasaden ikke vil bli tilsmusset, tilgir han Nora - og alt kan fortsette som før...tror han i alle fall.

Men Nora har fått nok. Tonen overfor Torvald har endret seg. Publikum merker det, men Torvald forstår ikke hva som er i ferd med å skje. Når Nora sier at hun skal "kaste maskeradedrakten", tolker Torvald henne bokstavelig - som at hun skal ta av seg kostymet hun har brukt på festen. Han hører ikke at lerkefuglen har sluttet å synge for ham. Hun kler seg om, og kommer ut til en uforstående Torvald.

I ekteparets første alvorlige samtale på åtte år, forteller Nora Torvald at han er løst fra alle plikter mot henne, og at han ikke lenger får ha dukken sin hos seg. Når stykket slutter, har Nora forlatt Torvald, barna og hjemmet - uten tro på at det vidunderlige noen gang vil skje. Torvald, derimot, ser ut til å ha forhåpninger om det motsatte.

Hva tror du Nora mener med "det vidunderlige"? Hvorfor tviler hun på at det kan skje?

I Trøndelag teaters versjon av Et dukkehjem er Torvalds siste replikk utelatt. Hva kan være grunnen til det? Hvorfor gjør han ingenting for å stoppe henne?


18 kommentarer:

  1. Det jeg tror er at Nora mener at det vidunderlige er et mirakel. Et mirakel der Torvald blir den ektemannen som Nora vil ha og der Nora ikke trenger å være dokka til alle rundt seg. Grunnen kan kanskje være at regissøren ikke syntes at det passet inn i stykkets slutt eller at det ble mer dramatiskt når Nora bare gikk og alt ble stilt. Han gjorde jo noe for å stoppe henne i starten av krangelen (da tenker jeg rett etter at brevet fra sakfører krogstad ble lest). Men hvorfor han ikke løp etter henne da hun gikk på slutten skjønner jeg ikke.

    SvarSlett
  2. Det jeg tror Nora mener med "det vidunderlige" er at hun og Helmer vil bli et skikkelig ektepar, som kan være seg selv fullt ut og snakke sammen slik ektefeller skal gjøre. Hun tviler på at dette kan skje siden det kreves så store forandringer fra begges side at det nesten blir umulig - i tillegg vil hun først "finne seg selv" før hun vil klare å forandre seg.

    En grunn til at Torvalds siste replikk er utelatt i Trondheim teaters oppsetning kan være at de har prøvd å få det til å virke enda mer dramatisk. Det slutter rimelig brått med at Nora forsvinner, og Helmers ord blir ikke tatt med for å få fram at det virkelig ikke er noe håp for ekteskapet deres. Jeg tror at Helmer ikke gjør noe for å stoppe Nora fordi han innerst inne skjønner at håpet er ute. Han vet hvordan han har vært mot Nora opp gjennom årene. Han vet hvordan ekteskapet deres har vært. Og han skjønner nå hvilken rolle Nora har måttet spille for å få hverdagen til å "fungere". En annen mulighet kan være at han er så knust av Noras bestemte beslutning at han ikke klarer å samle krefter til å prøve å stoppe henne.

    SvarSlett
  3. Nora tror på at dukkehjemmet skal bli et ekte hjem, gjennom Torvalds ekte kjærlighet. Hun ønsker at Torvald ska se på henne som en ekte kvinne, og ikke kun en dukke. Det er dette jeg tror hun mener med "det vidunderligste". Hun ønsker rett og slett at et mirakel skal skje.

    I trønderlags teaters versjon har de utelatt Torvalds siste replikk, som har et hint av håp. Dette tror jeg er gjort for å fram den ekte tragedien. Samtidig er stykket modernisert, og uten den siste replikken "seirer" kvinnen. På den måten blir Nora satt i fokus, som en sterk, uavhengig kvinne. Det er jo nettopp det vi ønsker å få fram i dagens samfunn. Torvald gjør ingenting for å stoppe henne fordi han merker at slaget er tapt, hvis hun vil ha han tilbake er det hun som må ta initiativ. Han har gjort nok!

    SvarSlett
  4. Når Nora sier "det vidunderligste" tror jeg hun mener et liv med Torvald hvor hun kan være seg selv, stå for sine egne meninger og ikke bare være dukken hans. Men hun har ingen tro på at "det vidunderligste" noen gang skal oppstå, fordi hun vet hvilken mann Torvald er, og det vil bli vanskelig for ham å forandre seg når ingenting har forandret seg på disse åtte årene.

    Trøndelag teaters versjon av "Et dukkehjem" har utelatt Torvalds siste replikk. Dette tror jeg er fordi de ønsker å få frem at Torvald ikke hadde noe mer å si på avgjørelsen Nora tok. Han kunne ikke behandle henne som en dukke mer, og hun kan nå ta sine egne valg.

    SvarSlett
  5. Det nora mener med "det viduderlige" tror jeg er at et mirakel må skje før de blir et ektepar igjen. Da må Nora kan være seg selv og ha sine egene meniger, å ikke gjøre alt Torvald ber henne om. Hun må få være mere en bare ei dukke. Hun tviler vel på at det kan skje fordi det endelig har gått opp for henne hvem Torvald egentlig er som person. Han var ikke som hun hadde trodd, å hun tror ikke at han kan forvandle seg etter så mange år sammen. Det har endelig gått opp et lys for Nora, hvor hun ser den egentlige Torvald. Derfor tviler hun på at det vidundeligste kan skje, hun vil rett å slett finne seg selv opp i alt dette styret.

    I Trøndelags teaters versjon er Torvalds siste replikk utelatt, det tror jeg de har gjort fordi Torvald ikke hadde nå mer å si på Noras besluttelse. Han hadde gjort sitt i krangelen de hadde om lånet, der viste han en side av seg selv som ikke Nora hadde sett før. Han så vel at håpet var ute, Nora ville ta egene avgjørelser, fordi hun ville ikke leve som en dukke resten av livet.

    SvarSlett
  6. Det Nora mener med " det vidunerlige" er at i det familieliv hun lever når ønsker hun å være seg selv, og ikke Torvalds dukke. Hun ønsker å være seg selv, og ingen andre enn det. Hun tviler på at det vil komme til å skje, fordi hun kan forandre seg, men det er ikke sikkert Torvald aksepterer den "orginale" Nora inne i dukkekostymen. Da må noe drastisk skje for at det skal bli de to igjen.

    Den siste replikken er ikke tatt med fordi det skal bli en mer dramatisk slutt, hvor publikum kanskje skal sittende igjen med noen spørsmål når forestillingen er over.
    Jeg tror Torvald ikke gjør noe for å stoppe henne fordi det plustelig går opp for han at han har levd med ei dukke, som han selv har styrt. Da kan hun ta avgjørelsen selv, han klarer ikke å si imot henne pga alt det han har gjort mot henne.

    SvarSlett
  7. "det vidunderlige" for Nora er at hun ikke vil være noen sin dukke og selv ikke Torvalds dukke. hun innser at hun ønsker å være seg selv, den hun egentlig er, og innser etter den heftige krangelen som oppsto da han leste brevet at det kommer aldri til å skje. Torvald kommer aldri til å akseptere den virkelige Nora i dukkehjemmet. et mirakel må skje om de skal finne tilbake til hverandre.

    den siste replikken i trøndelags teaters versjon av "et dukkehjem" er utelatt er ikke utengrunn oversett. dette mener jeg er fordi seerne i salen skal sitte igjen med en tanke om hvorfor endte det slik eller hvorfor gjorde han ikke noe for å stoppe henne? dette gjør at publikum engasjerer seg i stykket også etter forestillingen.
    Min tolkning av teaterstykket sin slutt er at Torvald innser at slaget er tapt, han har styrt Nora som ei dukke i alle år de har vært gift og at han ikke har behandlet sin kone rettferdig. Med en god tanke som at Nora finner noen som kan behandle henne som et ekte kvinne menneske lar han henne bare gå sin vei.

    SvarSlett
  8. Det jeg tror Nora mener med det vidunderligste er at hun ikke lenger vil leve som en dukke. At hun og Torvald skal leve et normalt liv, ikke late som de er noen andre, og at livet er en lek. Torvald kommer alltid til å være slik. Han vil leve sammen med en dukke for resten av livet, og det er ikke Nora interessert i. Om Nora og Torvald noen gang skal finne sammen igjen, må Torvald forandre seg drastisk dom person og fokusere på virkeligheten i stedet for å gjemme seg bak den perfekte fasaden.

    Grunnen til at Torvald ikke prøver å stoppe Nora i det hun går, er at han kanskje har forstått at han har tapt. At det han leter etter i en kvinne ikke passer til slik Nora er, og at hun har bestemt seg for å forandre på livet sitt. Han forstår at hun ikke kommer til å angre og at hun aldri kommer til å bli dukken hans igjen.

    SvarSlett
  9. Det Nora mener med ”det vidunderligste” er at hun ikke lengre kan leve med å være Torvalds dukke, hun trenger frie tøyler. For hun kan ikke leve et liv med Torvald der hun ikke kan være seg selv. Hun er redd han ikke vil godta henne uten dukkemasken.

    Jeg tror at Trønderlag teater valgte å utelate den siste replikken for at det skulle bli en mer dramatisk og moderne slutt. Dette fikk publikum til å sitte igjen med noen spørsmål. Jeg tror også de er fordi de skulle få fram enda bedre at hun ikke lengre var hans lille majonett-dukke.

    SvarSlett
  10. Jeg tror "Det vidunderligst" ikke nødvendigvis handler bare om Torvald, men kanskje om selve samfunnet og hvordan kvinner ble behandlet og sett på og hvordan det igjen har påvirket Torvalds syn på Nora og ekteskapet. Og siden det var slik det "skulle" være lot hun alle bare tro at hun bare var en dukke i et perfekt dukkehjem, for fasaden var jo alt. Hun trengte å finne seg selv, og hun hadde ikke troen på at ting kunne forandre seg. Verken samfunnet eller Torvald.


    Jeg tror de valgte å ha den slutten fordi det får oss til å sitte igjen med mange tanker, og det ble på en måte en mer dramatisk slutt.
    Itillegg hadde jo Torvald sikkert en veldig stolthet som gjorde at han ikke ville trygle Nora om å bli og kanskje var han ikke interressert lenger heller da hun ikke kunne være dukken hans lengre!

    SvarSlett
  11. Jeg tror Nora mener med det vidunderligste, er at noe nytt og spennende skal skje i hennes forhold til Thorvald. De har et bra forhold med mye latter og følelser, men er det virkelig et så solid forhold at de er like forelsket den dag i dag, som for 8 år siden? (la oss si dette er nåtidens drama) Nora ønsker ikke å være hjemme dagen lang for å vente på Thorvald, eller slik at han kan gjøre hva han nå enn vil med henne. Hun vil ut i det fri, klare seg selv, ta egne valg og bestemme hva hun selv vil spise, om det da betyr å spise godterier dagen lang.

    Thorvalds siste replikk er blitt fjernet i stykket som Trøndelag teater har satt opp, kasnkje fordi nå har endelig Nora sakt ifra om hva hun mener, og med det har ikke Thorvald noe mer han skulle si. Han klarer ikke å tilføye noe mer slik at Nora blir hos han, og med det slutter stykket med at Nora går ifra Thorvald.

    Jeg tror Thorvald ikke prøver å stoppe henne fordi han er på en måte såret og uvitende i Noras valg, men også veldig enig i at dere kjærlighet er merkelig, og bare basert på morsomheter og ramp. Nora er ikke Thorvalds dukke!

    SvarSlett
  12. Det jeg tror Nora mener med det vidunderligste, er forholdet mellom Nora og Thorvald. At ekteskapet deres skal bli slik et "ordentlig" ekteskap er, slik at Nora slipper å være den dukken hun har vært både for Thorvald og sin far. Ekteskapet skal være givende, der Nora ikke trenger å vente og vente på at Thorvald skal komme hjem, og aldri få det hun forvanter eller ønsker. Jeg tror Nora tviler på at dette vil skjer, fordi hun har levd så mange år med Thorvald, og ingenting "nytt" har skjedd. Hun har på en måte gitt opp håpet.

    Jeg tror Trøndelag Teater valgte å ikke ha med Thorvalds siste replikk, fordi stykket skulle ende mer dramatisk, og at publikum heller skulle få bestemme selv hvordan de tror det endte. Thorvald gjør ingenting for å stoppe henne. Kanskje forstår han nå, etter at Nora har tatt valgene hun har gjort, at hun lengre ikke er en "dukke", og at det blir for vanskelig å stoppe henne.

    SvarSlett
  13. Med «det vidunderlige» tror jeg at Nora mener at det må bli likestilling mellom henne og Torvald i et samfunn preget av maskulin dominans. Kvinner som Nora overkjøres da de forsøker å uttrykke sin vilje. Med «det vidunderlige» mener Nora at hun ikke lenger kan leve som en dukke i sitt eget hjem. Dukketilværelsen må det bli slutt på. Om det vidunderligste skal skje må Torvald bli den mannen som Nora ønsker seg, tror jeg.

    Grunnen til at hun tviler på at det skal skje tror jeg er fordi hun inners inne vet med seg selv at Torvald ikke vil forandre seg fra den mannen han allerede er. Samtidig tror jeg heller ikke at Torvald «aksepterer» den nye Nora, og av den grunn vil det ikke kunne bli noe mer mellom ekteparet.

    Jeg tror Trøndelag teaters versjon av «Et dukkehjem» har utelatt Torvalds siste replikk mye på grunn av at vi som publikum skal sitte igjen med mange tanker og spørsmål. Denne slutten var også langt mer dramatisk enn i det opprinnelige stykke til Ibsen. Jeg tror at Torvald satt igjen med følelsen av at Nora ikke lenger kunne opptre som konen hans fordi hun ikke var den lille dukken og lerkefuglen hans lenger. Han hadde nok skjønt at hun hadde bestemt seg for å dra, og at han ikke kunne stoppe henne.

    SvarSlett
  14. Det jeg tror Nora mener med "det vidunderligste" er at de kan leve i et skikkelig ekteskap som ikke er basert på livsløgner og problemer. Gjennom de årene de hadde bodd sammen hadde de ikke hadd en skikkelig seriøs og alvorlig samtale med hverandre, de bare levde sammen uten noen videre bekymringer. Nora tror ikke at dette kan skje i fremtiden.

    Jeg tror at trøndelag teater valgte å ta bort Torvalds siste replikk for at avsluttningen i hovedsak skulle bestemmes av publikum. Ved dette er det en mye mer åpen slutt som seerne selv må finne ut av hvordan ender.

    SvarSlett
  15. Hva tror du Nora mener med "det vidunderlige"? Hvorfor tviler hun på at det kan skje?

    Det Nora mener med det vidunderlige er at de kan kan være i et ekteskap som er basert på noe ekte. At de aldri har tatt noe av forholdet serriøst. De har levd et dukkeliv med ingen bekymringer eller problemer. De må kan leve et normalt liv inne i sitt eget hus også.

    I Trøndelag teaters versjon av Et dukkehjem er Torvalds siste replikk utelatt. Hva kan være grunnen til det? Hvorfor gjør han ingenting for å stoppe henne?

    SvarSlett
  16. Det Nora mener med " det vidunerlige" er at i det livet hun lever i, så ønsker hun ikke å være Torvalds dukke. Nora håper at dukkehjemmet skal bli et ekte hjem, gjennom Torvalds kjærlighet til henne,men tvilen er sterk. Nora tror at et stort mirakel må skje før de kan bli et ektapar igjen. Og en slik forandring kommer til å kreve en stor forandring fra de begge, noe som raskt kan bli problematisk. Før hun kan gå inn å forandre seg, må hun først bruke tid på å finne ut hvem hun selv egentlig er.


    Det at Trøndelag teater han unnlatt Torvalds siste replikk kan være for å skape en mer dramatisk slutt, og slik at publikum skal kunne bli sittende igjen med spørsmål og eventuelle egne avslutninger etter stykket. Jeg tror ikke Torvald stopper henne fordi han innser at han har levd iog behandlet henne som sin egen dukke. Og han forstår at hun ikke kommer til å angre på de valg hun har tatt, og kommer derfor aldri til å komme tilbake til han som hans dukke.

    SvarSlett
  17. Jeg tror Nora tviler på at "det vidunderlige" kan skje på grunn av akkurat denne scenen, der hun virkelig får se hvordan Torvald er. Hun vil at han skal se på henne som en sterk kvinne som kan komme med sine egene meninger og avgjørelser. Hun vil ikke være noens dukke. Etter deres eneste alvolige samtale på 8 år har hun fått nok, og gir opp håpet på en forandring.

    Grunnen til at trøndelag teater har utelatt Torvalds siste replikk kan være fordi de vil gi en mer mystisk slutt. Der publikum sitter igjen med flere egne tanker om stykket. Han stopper henne ikke i fra å dra. Kanskje han velger å la henne dra i forvirrelse, eller at han faktisk har forstått at hun har tatt sitt valg.

    SvarSlett
  18. Det står jo helt klart i manuset hva Nora mener med det vidunderlige: at di to skal forandre seg slik at samlivet mellom dem blir et ektaskap. Et likestilt ekteskap der hun ikke bare er Torvalds dukke

    SvarSlett