torsdag 27. januar 2011

Det vidunderlige


Nora: Nei, sier jeg. Jeg mottar ingenting av fremmede.
Helmer: Nora, - kan jeg aldri bli mer enn en fremmed for deg?
Nora (tar sin vadsekk): Akk, Torvald, da måtte det vidunderligste skje.
Helmer: Nevn meg dette vidunderligste!
Nora: Da måtte både du og jeg forvandle oss således at -. Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig.
Helmer: Men jeg vil tro på det. Nevn det! Forvandle oss således at -?
Nora: At samliv mellom oss to kunne bli et ekteskap. Farvel. (hun går ut gjennom forstuen).
Helmer (synker med på en stol ved døren og slår hendene for ansiktet). Nora! Nora! (ser seg om og reiser seg.) Tomt. Hun er ikke her mer. (et håp skyter opp i ham) Det vidunderligste -?!
(nedefra høres drønnet av en port som slås i lås.)

Utdraget er hentet fra siste scene i tredje akt av Et dukkehjem. Nora har kommet til den erkjennelse at hun må forlate Torvald - i håp om å bli mer enn en dukkekvinne. Hun har innsett at Torvald ikke er den hun trodde han var - hun er ikke den hun trodde hun var selv heller. Nora er derfor villig til å snu livet på hodet for å bli et menneske.

Torvald er villig til å fortsette samlivet med Nora - først for å holde fasaden, men når han har fått forsikring fra Nils Krogstad om at Noras lovbrudd ikke vil bli kjent for allmennheten, mener han hjemmet atter en gang kan fylles med lykke og lystighet. Han bryr seg ikke om at han har kalt Nora for en hyklerske, en løgnerske og forbryterske - en lettsindig kvinne som har ødelagt ham. Straks Torvald ser at fasaden ikke vil bli tilsmusset, tilgir han Nora - og alt kan fortsette som før...tror han i alle fall.

Men Nora har fått nok. Tonen overfor Torvald har endret seg. Publikum merker det, men Torvald forstår ikke hva som er i ferd med å skje. Når Nora sier at hun skal "kaste maskeradedrakten", tolker Torvald henne bokstavelig - som at hun skal ta av seg kostymet hun har brukt på festen. Han hører ikke at lerkefuglen har sluttet å synge for ham. Hun kler seg om, og kommer ut til en uforstående Torvald.

I ekteparets første alvorlige samtale på åtte år, forteller Nora Torvald at han er løst fra alle plikter mot henne, og at han ikke lenger får ha dukken sin hos seg. Når stykket slutter, har Nora forlatt Torvald, barna og hjemmet - uten tro på at det vidunderlige noen gang vil skje. Torvald, derimot, ser ut til å ha forhåpninger om det motsatte.

Hva tror du Nora mener med "det vidunderlige"? Hvorfor tviler hun på at det kan skje?

I Trøndelag teaters versjon av Et dukkehjem er Torvalds siste replikk utelatt. Hva kan være grunnen til det? Hvorfor gjør han ingenting for å stoppe henne?


onsdag 26. januar 2011

En kvinne som Nora - Laura Kieler (1849-1932)

Laura Kieler var kjent som både forfatter, kvinnesakskvinne og foredragsholder i sin tid. I dag kjenner vi henne som modellen for Ibsens Nora i Et dukkehjem. Bakgrunnen for koblingen mellom Laura Kieler og Nora Helmer, var Ibsens kjennskap til Laura Kielers skjebne.

Laura Kieler var en ung kvinne med mange talenter. Hun skrev blant annet boken Brands døtre, da hun bare var 20 år gammel. Boken, som var en direkte reaksjon på Ibsens skuespill, sendte hun til Ibsen - som svarte med å oppmuntre henne til videre skriving.

Ibsen ga Kieler skriveråd, og inviterte henne til å besøke ham i Dresden i 1871. Dikterens kjælenavn på Laura Kieler kjenner vi igjen fra Et dukkehjem - hun var lerkefuglen.

I 1876 var Kieler, som nå var gift med danske Victor Kieler, på vei hjem fra et lengre opphold i Italia. På veien besøkte hun Ibsen-familien i München, men møtte bare Ibsens kone Suzannah. Her røpet Kieler hva som var bakgrunnen for Italia-oppholdet. Victor Kieler hadde fått tuberkulose, og måtte sørover for å bli frisk. Uten å si noe til mannen tok Laura opp et lån - noe som var forbudt på den tiden. Mannen ble frisk, og hun mente hun kunne tjene nok på skrivingen til å betale tilbake det hun skyldte. Slik gikk det ikke, og hun ble tvunget til å ta opp et nytt lån.

Laura Kieler befant seg i en desperat situasjon. Hun forsøkte å overtale Ibsen til å hjelpe henne med å få utgitt et av romanmanuskriptene hennes, men han nektet - det var for svakt.

Sannheten om lånet kom for en dag - og mannen reagerte med å forlange separasjon og nektet henne å være sammen med barna. Laura fikk et sammenbrudd og tilbrakte en måned på psykiatrisk sykehus. Etter et par år ba mannen henne komme tilbake til hjemme, og hun godtok dette på grunn av barna.

Et dukkehjem kom ut i 1879, og fordi Laura Kielers historie var såpass kjent, var det ingen tvil om at det var hennes skjebne stykket var basert på.

Laura prøvde å få Ibsen til å nekte for at hun var modellen for Nora - men Ibsen sa nei. Selv om stykket tok opp et tema som var viktig for kvinnesaksforkjemperen Kieler, gjorde det livet hennes tungt og vanskelig.

Laura Kielers historie synliggjør at gifte kvinner i andre halvdel av 1800-tallet var prisgitt sine ektemenn. De var ikke fri til å handle som de selv ønsket, det fantes lover og regler som måtte overholdes - selv om fornuften tilsa noe annet. Likevel fantes det kvinner som gikk mot strømmen, som tenkte selv og handlet, selv om dette innebar en stor personlig risiko - og ofte fikk tragiske utfall for kvinnene det gjaldt. Laura Kieler brøt loven for å redde sin tuberkulosesyke mann - og han tok ut separasjon og nektet henne å se barna. Lerkefuglen ble med ett syndebukk.



Hvilke verdier bør et ekteskap/forhold bygges på?

Hvilke verdier handlet Victor Kieler ut fra da han tok ut separasjon, og gjorde han det rette? Begrunn svaret ditt.

Hvorfor tror du  Laura Kieler valgte å bryte loven og ta opp lån uten mannens samtykke? 


Hva sier Laura Kielers skjebne om kvinners situasjon på slutten av 1800-tallet, og hva tror du Ibsen ønsket å sette fokus på ved å bruke en sann historie  som utgangspunkt for dramaet Et dukkehjem?



Nora!


Nora: Jeg har andre likeså hellige plikter.
Helmer: Det har du ikke. Hvilke plikter skulle d e t være?
Nora: Pliktene imot meg selv.

I tredje og siste akt av Et dukkehjem tar Nora et oppgjør med seg selv, ekteskapet sitt og det livet hun har levd.  Ingenting er som hun har trodd. Samfunnet hun lever i fremstår som fremmed og uklart, men nå vil hun forandre seg, oppdra seg selv, bli selvstendig.

I 1879 var kvinners frihet, særlig i ekteskapet, svært begrenset. Som gift kvinne var en umyndig, en fikk ikke råde over egne penger - en var prisgitt ektemannens vilje. Slik er det ikke lenger, men likevel fremstår Trøndelag teaters versjon av Et dukkehjem som moderne og relevant for publikum i dag.

Hva er det som utløser Noras gryende forvandling, og hvilke konsekvenser tror dere valget Nora tar kan få?

Hvilke plikter har vi har vi mot oss selv? Hva hindrer oss i å gjøre det vi aller mest har lyst til? Er det mange i dag som tar på seg ulike masker, spiller ulike roller for å tekkes andre?

Skriv en kommentar hvor du reflekterer over disse spørsmålene :)

torsdag 20. januar 2011

Forventninger




Hvilke forventninger har du til Trøndelag Teaters oppsetning av Henrik Ibsens Et dukkehjem fra 1879? Hvilken karakter er du mest spent på? Nora? Torvald Helmer? Sakfører Krogstad? Fru Linde?
Hva tror du stykket handler om?
Skriv en kommentar der du svarer på spørsmålene!

Bildet er lånt fra: http://www.english-blog.com/archives/2008/10/ibsens_a_dolls_house.php